Eksisterer virkelig absolutt/universell sannhet?




Spørsmål: "Eksisterer virkelig absolutt/universell sannhet?"

Svar:
For å forstå absolutt eller universell sannhet så må vi begynne med å definere sannheten. Sannheten, ifølge ordboken er ”konformitet til fakta eller virkeligheten, en uttalelse som har vist seg å være sant eller akseptert som sant.” Noen vil si at det ikke er noen sann virkelighet, kun oppfatninger og meninger. Andre vil hevde at det må eksistere en absolutt virkelighet eller sannhet.

Et syn sier at det ikke er noen som absolutt definerer virkeligheten. De som hevder dette tror at alt relaterer til noe annet, og dermed eksisterer en reell virkelighet. På grunn av dette så eksisterer ingen moralske absolutter, ingen myndighet som avgjører om en handling er positiv eller negativ, riktig eller gal. Dette synet fører til "situasjonell etikk,” troen på hva som er rett eller galt i forhold til situasjonen. Det er ikke noe som er rett eller galt, og derfor føles det riktig. Men selvfølgelig fører situasjonspreget etikk til en subjektiv, "hva føles godt"-mentalitet og livsstil, noe som har en ødeleggende effekt på samfunnet og enkeltpersoner. Dette er postmodernisme, dette er å skape et samfunn som anser alle verdier, troer, livsstiler og påstander om sannheter som like gyldige.

Det andre synet mener at det faktisk eksisterer absolutte virkeligheter og standarder som definerer hva som er sant og hva som ikke er sant. Derfor kan handlinger være fast bestemte på å være enten rett eller galt ved hvordan de måler opp til de absolutte standarder. Hvis det ikke er noen absolutte standarder og ingen virkeligheter – ja, da oppstår kaos. Ta tyngdeloven, for eksempel. Hvis det ikke var en absolutt standard så kunne vi ikke være sikre på at vi kunne stå eller sitte på ett sted før vi bestemte oss for å bevege oss. Eller, hvis to pluss to ikke alltid er lik fire så ville effektene på sivilisasjonen være katastrofale. Lover for vitenskap og fysikk ville være irrelevante og handlingene ville være umulig. Hvilket rot det ville vært! Men heldigvis så er to pluss to lik fire. Det er en absolutt sannhet, og det kan bevises og bli forstått.

Å komme med utsagnet at det ikke eksisterer en absolutt sannhet er ulogisk. Likevel så er det mange mennesker i dag som omfavner en kulturell relativisme som benekter enhver form for absolutt sannhet. Et godt spørsmål å stille til folk som sier, "Det er ingen absolutt sannhet" er det: "Er du helt sikker på det?" Hvis de sier "Ja," så har de gjort et absolutt utsagn som i seg selv faktisk innebærer eksistensen av absolutter. De sier at det faktum at det ikke eksisterer noen absolutt sannhet er den eneste absolutte sannhet.

Foruten problemet med selvmotsigelse, er det flere andre logiske problemer man må overvinne for å tro at det ikke finnes noen absolutte eller universelle sannheter. Det ene er at alle mennesker har begrenset kunnskap og forstand, og kan derfor ikke bevise alle mulige negative uttalelser. En person kan ikke på en logisk måte si (eller bevise): "Gud finnes ikke" (selv om mange faktisk hevder det), for å komme med en slik erklæring så ville Han ha absolutt all kunnskap om hele universet fra begynnelse til slutt. Siden dette er umulig så er det mest logiske du i så fall kan si "Med den begrensede kunnskapen jeg har så tror jeg ikke det finnes en Gud."

Et annet problem med fornektelse av absolutt sannhet/universell sannhet er at den ikke klarer å leve opp til det vi vet er sant i vår egen samvittighet, våre egne erfaringer, og det vi ser i den virkelige verden. Hvis det finnes noe slikt som absolutt sannhet, så er det til slutt ingenting som er rett eller galt. Det som er "rett" for deg er ikke nødvendigvis ”riktig” for meg. Mens denne typen relativismen synes å være tiltalende på overflaten, så innebærer den bare egentlig at alle setter sine egne regler å leve etter og gjør det Han mener er rett. Uunngåelig så vil en persons følelse av rett snart sammenstøte med en annens. Hva skjer hvis det er "riktig" for meg å ignorere trafikklys, selv når de er røde? Jeg setter mange liv i fare. Eller jeg kanskje tror det er riktig å stjele fra deg, og du kanskje mener at det ikke er riktig. Åpenbart så havner våre standarder for rett og galt i konflikt. Hvis det ikke finnes noen absolutt sannhet, ingen standard om rett og galt som vi er ansvarlige for så ville ingen noensinne kunne være sikker på noen ting. Folk hadde hatt lov til å gjøre hva som helst – til og med å myrde, voldta, stjele, lyve, jukse, osv uten at noen kunne si at det er galt. En verden uten lover, rettferdighet, meninger… Det ville vært den verste verden vi kunne tenke oss.

Fra et åndelig ståsted så resulterer denne typen relativisme i religiøs forvirring, uten en sann religion, og på ingen måte et korrekt og passende forhold til Gud. Alle religioner vil derfor være falske fordi de alle gjør absolutt krav om et liv etter døden. Det er ikke uvanlig i dag for folk til å tro at to diametralt motsatte religioner kan være like "sanne", selv om begge religionene hevder å ha den eneste veien til himmelen eller undervise i to fullstendig motsatte "sannheter." Folk som ikke tror på den absolutte sannheten ignorerer disse påstandene og omfavner en mer tolerant universalisme som lærer at alle religioner er likeverdige og alle veier fører til himmelen. Folk som omfavner dette verdensbildet motsetter de evangeliske kristne som tror på Bibelen når det sier at Jesus er "veien, sannheten og livet" og at Han er den ultimate manifestasjonen av sannhet og den eneste måten man kan komme til himmelen på (Johannes 14:6).

Toleranse har blitt en kardinal kraft av det postmoderne samfunnet, faktisk den eneste absolutte sannheten, og derfor er intoleranse det eneste onde. Eventuell dogmatisk tro, særlig en tro på absolutt sannhet, er sett på som intoleranse; den ultimate synd. De som fornekter den absolutte sannheten vil ofte si at det er greit å tro hva du vil, så lenge du ikke prøver å påtvinge din tro på andre. Men dette synet i seg selv er en tro om hva som er rett og galt, og de som hevder dette prøver definitivt å påtvinge den på andre. De satte opp en standard for oppførsel som de insisterer at andre følger, og dermed krenker de alt annet – de har altså satt seg selv i en svært motsigelsesfull posisjon. De som har en slik tro ønsker rett og slett ikke å være ansvarlig for sine handlinger. Hvis det eksisterer en absolutt sannhet, så er det absolutte standarder for rett og galt, og vi er derfor ansvarlige for disse standardene. Denne ansvarligheten er hva folk egentlig avviser når de velger å avvise den absolutte sannheten.

Fornektelse av absolutt sannhet/universell sannhet og den kulturelle relativismen som følger med er et logisk resultat av et samfunn som har omfavnet evolusjonsteorien som forklaring på livet. Hvis naturalistisk evolusjon er sant, da har ikke livet noen mening; vi har ingen hensikt, og da kan det heller ikke være noe som er absolutt rett eller galt. Man er da fri til å leve som man vil og er ikke ansvarlig for sine handlinger. Men uansett hvor hardt syndige menn benekter eksistensen av Gud og den absolutte sannheten så vil de fortsatt en dag stå foran Ham i dommen. Bibelen sier at ”...hva som kan være kjent om Gud er vanlig for dem, fordi Gud har gjort det klart for dem. For siden verdens skapelse av Guds usynlige egenskaper, Hans evige kraft og guddommelige natur har vært tydelig sett, og det blir forstått fra det som har blitt gjort, slik at menneskene er uten unnskyldning. For selv om de kjente Gud, så verken priste de Ham som Gud eller takket Ham, men deres tenkning ble intetsigende og deres uforstandige hjerter ble formørket. Selv om de hevdet å være vise, ble de dårer "(Romerne 1:19-22).

Er det noen bevis for eksistensen av den absolutte sannhet? Ja. Først så har vi den menneskelige samvittigheten, at en del av oss forteller oss at verden bør være på en viss måte, at enkelte ting er riktige og andre ting er galt. Vår samvittighet overbeviser oss det er noe galt med lidelse, sult, voldtekt, smerte og ondskap, og det gjør oss oppmerksom på at kjærlighet, sjenerøsitet, medfølelse og fred er positive ting som vi bør kjempe for å oppnå. Dette er universelt sant i alle kulturer, til alle tider. Bibelen beskriver rollen til den menneskelige samvittighet i Romerne 2:14-16: "Ja, når hedningene, som ikke har lover, gjør av natur ting som kreves av loven, så er det en lov i seg selv, selv om de selv ikke er klare over det, ettersom de viser at kravene i loven er skrevet i deres hjerter så er deres samvittighet også vitner, og deres tanker som nå anklager, faktisk fortsatt forsvarer dem. Dette vil skje den dagen Gud skal dømme mennenes hemmeligheter gjennom Jesus Kristus, som mitt evangelium erklærer. "

Det andre beviset for eksistensen av absolutt sannhet er vitenskap. Vitenskap er rett og slett jakten på kunnskap, til studiet av hva vi vet og jakten etter det å vite mer. Derfor må alle vitenskapelige studier av nødvendighet være grunnlagt på troen på at det eksisterer objektive realiteter i verden, og disse realitetene kan bli oppdaget og bevist. Uten absolutt sannhet, hva ville vi da hatt å studere? Hvordan kunne man vite at funnene av vitenskap er ekte? Faktisk så kan vi konstatere at de lovene vitenskapen er grunnlagt på er eksistensen av den absolutte sannhet.

Det tredje beviset for eksistensen av den absolutte sannhet/universell sannhet er religionen. Alle religionene i verden forsøker å gi mening og definisjon til livet. De er født av menneskehetens ønske om noe mer enn en enkel eksistens. Gjennom religion søker mennesker Gud, håp for fremtiden, syndenes forlatelse, fred og svar på våre dypeste spørsmål. Religion er et virkelig bevis på at menneskeheten er mer enn bare en høyt utviklet dyr. Det er bevis på et høyere formål og eksistensen av en personlig og målrettet Skaper som er implantert i menneskets ønske om å kjenne Ham. Og hvis det virkelig er en Skaper, så blir Han standard for den absolutte sannhet, og det er Hans myndighet som slår fast ved den sannheten.

Heldigvis så eksisterer en slik Skaper, og Han har åpenbart sin sannhet til oss gjennom Hans Ord; Bibelen. Å vite absolutt sannhet/universell sannhet er kun mulig gjennom et personlig forhold til den som hevder å være Sannheten – det vil si Jesus Kristus. Jesus hevdet å være den eneste måten, den eneste sannheten, det eneste livet og den eneste veien til Gud (Johannes 14:6). Det faktum at absolutt sannhet eksisterer peker oss til sannheten at det er en suveren Gud som skapte himmelen og jorden, og som har åpenbart seg for oss slik at vi kunne kjenne Ham personlig gjennom Hans Sønn Jesus Kristus. Det er den absolutte sannhet.


Returner til den norske hjemmesiden

Eksisterer virkelig absolutt/universell sannhet?