Hva bør kristne foreldre gjøre hvis de har en fortapt sønn (eller datter)?




Spørsmål: "Hva bør kristne foreldre gjøre hvis de har en fortapt sønn (eller datter)?"

Svar:
Det er underforstått i historien om den fortapte sønn (Lukas 15:11-32) at det finnes flere prinsipper foreldrene kan følge dersom deres fortapte sønn har valgt en annen vei enn den han ble oppdratt til å velge. Foreldre må også huske på at når barna deres har blitt voksne så kan de ikke lenger bestemme over sine barn.

I historien om den fortapte sønn så tar den yngre sønnen arven sin og drar til et annet land og sløser det bort. I det tilfellet at barnet ikke er en gjenfødt troende så er dette bare det som faller seg naturlig. I det tilfellet at barnet en gang bestemte seg for å tro på Jesus Kristus, så kalles dette barnet for “fortapt.” Det å være fortapt innebærer “en person som har brukt sine ressurser på en sløsaktig måte”, en bra beskrivelse av et barn som forlater hjemmet sitt og sløser den åndelige arv foreldrene har investert. Alle årene med pleie, kjærlighet og omsorg er glemt siden barnet velger å gjøre opprør mot Gud. Alt opprør er først og fremst rettet mot Gud, men også da mot foreldrene og deres myndighet.

Observer at faren i historien ikke nekter barnet å forlate hjemmet. Han følger heller ikke etter barnet for å beskytte barnet. Faren blir heller hjemme og ber trofast at barnet skal “komme til seg selv” og snur og kommer hjem igjen. Forelderen venter og velkommer barnet med åpne armer, til tross for at han er “fortapt.”

Når våre sønner og døtre velger å gå – forutsatt at de er gamle nok til å gjøre det – og velger å gjøre ting vi vet vil gi forferdelige konsekvenser, så må vi som foreldre bare gi slipp og la dem gå. Forelderen følger ikke etter, og forelderen skal heller ikke blande seg med konsekvensene som vil følge. Forelderen bør heller bli hjemme og be, håpe og vente på tegn på anger og en endring av retningen. Til den dagen kommer så bør ikke forelderen verken støtte eller blande seg (1. Peter 4:15).

Når barn er i en alder av juridisk voksen alder så er de underlagt Guds myndighet og delegert til offentlig myndighet (Romerne 13:1-7). Som foreldre kan vi støtte våre fortapte barn med kjærlighet og bønn og vente på den dagen de velger å komme tilbake til Gud. Gud bruker ofte den selvpåførte elendigheten til å bringe oss til visdom, og det er opp til hver enkelt å svare riktig. Som foreldre kan vi ikke redde våre barn; det er bare Gud som kan gjøre det. Inntil den tid kommer så må vi se på, be, og overlate saken til Gud. Dette kan være en smertefull prosess, men når de utføres bibelsk så vil det bringe fred i sinnet og hjertet. Vi kan ikke dømme våre barn, det er det bare Gud som kan. I dette finner vi en stor trøst: "Vil ikke de som dømmer hele jorden gjøre det som er riktig?" (1. Mosebok 18:25 b).


Returner til den norske hjemmesiden

Hva bør kristne foreldre gjøre hvis de har en fortapt sønn (eller datter)?