Er Gud virkelig til?




Spørsmål: "Er Gud virkelig til?"

Svar:
Vi vet at Gud er til fordi Han har åpenbart seg for oss på tre måter: i skapelsen, gjennom sitt ord, og i sin sønn, Jesus Kristus.

Det mest grunnleggende beviset for Guds eksistens er det Han har skapt. ”For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning”. (Romerne 1,20) ”Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk”. (Salme 19,1)

Hvis jeg fant et armbåndsur midt på et jorde, så ville jeg ikke gått ut fra at det bare dukket opp ut av ingenting eller at det alltid hadde vært der. Ut fra urets utseende, hadde jeg tenkt at det måtte ha en designer. Men jeg ser mye mer design og nøyaktighet i verden rundt oss. Vårt mål på tid er ikke basert på armbåndsur, men på Guds henders verk- på den jevnlige rotasjonen til jorden. Vi ser at universets design er fantastisk, og dette argumenterer for en stor designer.

Hvis jeg fant en kodet beskjed, så ville jeg lete etter en som kunne hjelpe meg med å løse koden. Jeg ville anta at det er en intelligent sender av beskjeden, noen som laget koden. Hvor innviklet er ikke DNA ”koden” som vi har i hver celle i kroppen vår? Kompleksiteten og hensikten med DNA, argumenterer ikke det for en intelligent skaper av den koden?

Ikke bare har Gud skapt en komplisert og ”fin-innstilt” fysisk verden, Han har også lagt ned noe av evigheten i alle mennesker. (Forkynneren 3,11) Menneskeheten har en medfødt oppfatning av at det er mer i livet enn bare det øyet ser, at det er en eksistens som er høyere enn denne verdens tankegang. Vår kunnskap om evigheten viser seg på minst to måter: lovgivning og tilbedelse.

Enhver sivilisasjon gjennom historien har prøvd å følge spesielle moralske lover, som overraskende nok er ganske så like fra kultur til kultur. For eksempel er kjærlighetens ideal satt høyt over hele jorden, mens det å lyve blir fordømt over alt. Denne felles moralen, denne felles oppfatningen av rett og galt, peker mot en overordnet moralsk eksistens som gav oss denne kunnskapen.

På samme måte har mennesker over hele jorden, uavhengig av kultur, alltid dyrket en eller annen slags form for tilbedelse. Hva som blir tilbedt kan variere, men følelsen av at det er en høyere makt er unektelig en del av menneskeheten. Vår hang til tilbedelse passer godt sammen med det faktum at Gud skapte oss ”i sitt bilde”. (1.mosebok 1,27)

Gud har også åpenbart seg selv for oss gjennom sitt ord, Bibelen. Gjennom Skriften er Guds eksistens vinklet som et klart innlysende faktum. (1.mosebok 1,1, 2.mosebok 3,14) Da Benjamin Franklin skrev sin selvbiografi, brukte han ikke tid på å prøve å bevise sin eksistens. På samme måte bruker ikke Gud mye tid på å bevise sin eksistens i sin egen bok. Den livsforvandlende Bibelen, dens integritet, og miraklene som man kan lese om, burde være nok til å ta en nærmere kikk på det.

Den tredje måten Gud åpenbarte seg selv for oss er gjennom sin sønn, Jesus Kristus. (Johannes 14, 6-11) ”I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud”. ”Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”. (Johannes 1,1 og 14) I Jesus Kristus er ”hele guddomsfylden legemlig til stede”. (Kolosserne 2,9)

I Jesu utrolige liv holdt Han hele det gamle testamentets lov til fulle, og oppfylte profetiene om Messias. (Matteus 5,17) Han gjorde utallige barmhjertige gjerninger og offentlige mirakler for å virkeliggjøre sitt budskap og at folk skulle være vitne til hans virke. (Johannes 21,24-25) Så, tre dager etter hans korsfestelse, stod Han opp fra de døde, et faktum bekreftet av hundrevis av øyenvitner. (1.korinterne 15,6) Historiske nedtegnelser knyttes sammen med ”bevisene” for hvem Jesus er. Som apostelen Paulus sa det ”Det er jo ikke skjedd i en avkrok”. (Apostlenes gjerninger 26,26)

Vi innser at det alltid vil være skeptikere som har deres egne idèer om Gud og følgelig vil lese om bevisene. Og noen vil ikke bli overbevist uansett bevismengde. (Salme 14,1). Det hele dreier seg om det å tro. (Hebreerne 11,6).


Returner til den norske hjemmesiden

Er Gud virkelig til?