Hvordan kan jeg overvinne synd i mitt kristne liv?




Spørsmål: "Hvordan kan jeg overvinne synd i mitt kristne liv?"

Svar:
Bibelen snakker om de følgende ressursene som vi har for å overvinne vår syndighet:

(1) Den Hellige Ånd – En gave som Gud har gitt oss (Hans kirke) for å seire i det kristne livet er Den Hellige Ånd. Gud understreker forskjellen på kjøttets gjerninger og Åndens frukt i Galaterbrevet 5,16-25. I den passasjen blir vi kalt til å leve et liv i Ånden. Alle troende besitter allerede Den Hellige Ånd, men denne passasjen forteller oss at vi må leve i Ånden, underkaste oss Hans kontroll. Dette betyr å velge å følge Den Hellige Ånd i våre liv, i stedet for å følge kjøttet.

Forskjellen som Den Hellige Ånd kan utgjøre i en troendes liv er demonstrert i livet til Peter, som før han ble fylt av Den Hellige Ånd, fornektet Jesus tre ganger, og dette etter at han hadde sagt at han ville følge Kristus til døden. Etter at han ble fylt av Ånden, snakket han åpent og sterkt til jødene om Frelseren i Pinsen.

Man vandrer i Ånden, mens man forsøker å ikke “dempe” Ånden i oss (“Slukk ikke Ånden”, som det står i Første Tessalonikerbrev 5,19) og søker å bli fylt av Ånden (Ef 5,18-21). Hvordan blir man fylt av Den Hellige Ånd? For det første er det Gud som velger, akkurat som i Det gamle testamentet. Han valgte enkeltmennesker og spesifikke hendelser i Det gamle testamentet til å fylle enkeltmennesker som Han valgte ut til å utføre en oppgave som Han ville at skulle bli gjort (1 Mos 41,38 og 2 Mos 31,3 og 4 Mos 24,2 og 1 Sam 10,10 etc.) Jeg tror at det er bevis i Efeserbrevet 5,18-21 og Kolosserbrevet 3,16 for at Gud velger å fylle dem som fyller seg selv med Guds Ord, på grunnlag av det faktum at resultatet av hver “fylling” i de versene er lignende. Dette bringer oss også over til vår neste ressurs.

(2) Guds Ord, Bibelen – Andre Timoteusbrev 3,16-17 sier at Gud har gitt oss Hans Ord slik at vi kan være fullt utrustet til all god gjerning. Det lærer oss hvordan vi skal leve og hva vi skal tro, det avslører for oss når vi har valgt feil vei i livet, det hjelper oss med å komme tilbake på rett vei, og hjelper oss med å holde oss på den veien. Som Hebreerbrevet 4,12 sier, er det levende og kraftig og i stand til å trenge igjennom til våre hjerter for å finne og fjerne de dypeste problemene som ikke kan overkommes på menneskelig vis. Salmisten snakker om dets kraft til å forandre liv i Salmenes bok 119,9 og 11 og 105 og andre vers. Josva ble fortalt at nøkkelen til hans suksess i å overvinne sine fiender (en metafor for vår åndelige kamp) var ikke å glemme denne ressursen, men heller meditere på det dag og natt slik at han kunne lære å kjenne det og adlyde det. Dette gjorde han, til og med når det Gud befalte ham å gjøre, ikke ga noen mening militært, og dette var nøkkelen til hans seier i Hans kamp for det forgjettede land.

Denne ressursen er vanligvis noe som blir behandlet på en triviell måte. Vi tar symbolsk med oss Biblene våre til kirken eller leser en daglig passasje eller et kapittel om dagen, men vi lærer de ikke utenat, vi mediterer ikke på dem, vi ser ikke etter anvendelse i våre liv, vi innser ikke synder som de avslører og vi lovpriser ikke Gud for gavene de avslører. Vi har ofte et anoreksi- eller bulimiforhold til Bibelen. Enten inntar vi akkurat nok til å holde oss i live åndelig, ved å spise av Guds Ord bare når vi går i kirken (men inntar aldri nok til å bli sunne, blomstrende kristne), eller så eter vi ofte, men mediterer aldri lenge nok på det til å få åndelig næring fra det.

Det er viktig at hvis du ikke har gjort en vane av å studere Guds Ord på daglig basis på en meningsfull måte, og av å lære det utenat når du kommer over passasjer som Den Hellige Ånd preger på hjertet ditt, at du begynner å gjøre en vane av det. Jeg foreslår også at du begynner å skrive en loggbok eller dagbok. Enten på datamaskin (hvis du taster raskere på maskin enn du skriver for hånd) eller på en linjert spiralblokk eller lignende. Gjør en vane av ikke å gå ifra Ordet før du har skrevet ned noe som du utvant fra det. Jeg spiller i tillegg ofte inn bønner til Gud der jeg ber Ham om å hjelpe meg til å forandre meg på de områdene Han har snakket til meg om. Bibelen er redskapet som Ånden bruker i våre liv og i andres liv (Ef 6,17), en viktig og stor del av rustningen som Gud gir oss for å kjempe våre åndelige kamper (Ef 6,12-18)!

(3) Bønn – Dette er en annen viktig ressurs som Gud har gitt. Igjen, er også dette en ressurs som kristne ofte snakker varmt om, men benytter seg lite av. Vi har bønnemøter, tider hvor vi ber osv., men vi finner ikke den samme nytten av det som den tidlige kirken gir eksempler på (Apg 3,1 og 4,31 og 6,4 og 13,1-3 osv.) Paulus nevner gjentatte ganger hvordan han ba for dem som han møtte. Vi bruker heller ikke når vi er for oss selv denne flotte ressursen som er tilgjengelig for oss. Men Gud har gitt oss vidunderlige løfter angående bønn (Matt 7,7-11 og Luk 18,1-8 og Joh 6,23-27 og 1 Joh 5,14-15 osv.) Og igjen, inkluderer Paulus det i sin passasje om å forberede seg på åndelig kamp (Ef 6,18)!

Hvor viktig er det? Når du igjen ser på Peter, har du Kristi ord til ham i Getsemane før Peters fornektelse. Der, mens Jesus ber, sover Peter. Jesus vekker ham og sier; “Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak” (Matt 26,41). Du, i likhet med Peter, vil gjøre det rette men finner ikke styrken. Vi må følge Guds formaning om å fortsette å søke, banke på, og spørre…og Han vil gi oss styrken som vi trenger (Matt 7,7). Men vi må gjøre mer enn bare å snakke varmt (men tomt) om denne ressursen.

Jeg sier ikke at bønn er magisk. Det er det ikke. Gud er vidunderlig. Bønn er ganske enkelt å erkjenne våre egne begrensninger og Guds utrettelige makt, og å vende seg mot Ham for å få styrken til å gjøre hva HAN vil vi skal gjøre (ikke hva VI vil gjøre) (1 Joh 5,14-15).

(4) Kirken – Denne siste ressursen er også noe vi har en tendens til å ignorere. Da Jesus sendte ut sine disipler, sendte Han dem ut to og to (Matt 10,1). Når vi leser om misjonsreisene i Apostlenes gjerninger, ser vi at de ikke gikk ut én om gangen, men i grupper på to eller flere. Jesus sa at der hvor to eller tre er samlet i Hans navn, er Han der midt iblant dem (Matt 18,20). Han kommanderer oss til ikke å holde oss borte når menigheten vår samles, som noen hadde for vane, men å bruke den tiden til å oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr 10,24-25). Han befaler oss å bekjenne våre synder for hverandre (Jak 5,16). I visdomslitteraturen fra Det gamle testamentet, blir vi fortalt at jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre (Ordsp 27,17). “En tretvinnet tråd kan ikke så lett slites av.” Det ligger styrke i det å være flere (Fork 4,11-12).

Noen jeg kjenner har funnet brødre i Kristus eller søstre i Kristus som samtaler over telefon eller treffes og deler med hverandre hvordan deres kristne vandring går, hva de kjemper med osv., avtaler å be for hverandre og holder hverandre ansvarlige for å anvende Guds Ord i sine forhold osv.

Noen ganger kommer forandringen raskt. Enkelte ganger, på andre områder, kommer den langsommere. Men Gud har lovet oss at idet vi bruker Hans ressurser, VIL Han sørge for forandring i våre liv. Hold fast ved å vite at Han er trofast mot sine løfter!


Returner til den norske hjemmesiden

Hvordan kan jeg overvinne synd i mitt kristne liv?