Spørsmål
Er annihilasjonisme biblisk?
Svar
Annihilasjonisme er troen på at de vantro ikke vil oppleve et evig liv i helvete, men vil i stedet bli “utslettet” etter døden. For mange så er dette derfor en attraktiv tro, nettopp på grunn av hvor forferdelig det virker å tilbringe en evighet i helvete. Mens noen passasjer i Bibelen propagerer for annihilasjonisme så får vi etter en omfattende titt vite at de ondes skjebne er en evighet i helvete. En tro på annihilasjonisme resulterer i en misforståelse av en eller flere av de følgende lærene: 1) syndenes konsekvenser, 2) Guds rettferdighet, 3) helvetes natur.
I forhold til helvetes natur så misforstår annihilister meningen bak ildsjøen. Et menneske ville åpenbart ha blitt momentant drept dersom denne ble kastet inn i ildsjøen. Men ildsjøen er både et fysisk og åndelig rike. Det er ikke bare et menneske som kastes inn i ildsjøen; det er et menneskes kropp, sjel og ånd. En åndelig natur kan ikke konsumeres av fysisk ild. Det virker som at de ufrelste står opp fra de døde med en kropp som er forberedt for evigheten slik de frelste er (Åpenbaringen 20:13; Akter 24:15). Disse kroppene er forberedt på et evig skjebne.
Evigheten er et annet aspekt som annihilister klarer forstå fullt ut. Annihilister har rett i det at det greske ordet aionion, som vanligvis er oversatt med "evig" ikke per definisjon betyr "evig." Det refererer til en "gammel" eller "eon"; det vil si en bestemt tidsperiode. Imidlertid står det klart i det Nye Testamentet at aionion noen ganger er brukt til å referere til en evig lang tid. Åpenbaringen 20:10 taler om at Satan, dyret og den falske profeten blir kastet i ildsjøen og blir plaget "dag og natt i all evighet." Det er klart at disse tre ikke er "slukket" i det de blir kastet inn i ildsjøen. Hvorfor ville skjebnen til de ufrelste være annerledes (Åpenbaringen 20:14-15)? Den mest overbevisende beviset for en evighet i helvete er Matteus 25:46, "Da de [de ufrelste] vil gå bort til evig straff, oppnår de rettferdige evig liv." I dette verset brukes det samme greske ordet for å referere til skjebnen til de onde og de rettferdige. Dersom den ugudelige bare er plaget en bestemt tidsperiode så vil de rettferdige bare oppleve livet i himmelen en bestemt tidsperiode. Hvis de troende vil være i himmelen for alltid så vil også de vantro være i helvete for alltid.
En annen vanlig innvending mot en evighet i helvete ifølge annihilistene er at det ville være urettferdig for Gud å straffe de vantro i helvete til evig tid for en begrenset mengde av synd. Hvordan kunne det være rettferdig for Gud å ta en person som levde et syndefullt, 70 år gammelt liv og straffe ham/henne for all evighet? Svaret er at vår synd bærer en evig konsekvens fordi det er begått mot en evig Gud. Da kong David begikk synder som utroskap og mord uttalte han: "Mot deg, bare deg, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne..." (Salme 51:4). David hadde syndet mot Batseba og Uria, så hvordan kunne David hevde å bare ha syndet mot Gud? David forstod at all synd til syvende sist er rettet mot Gud. Gud er et evig og uendelig vesen. Som et resultat er all synd mot Ham verdig en evig straff. Det er ikke et spørsmål om hvor lang tid vi synder, men karakteren av Gud som vi synder mot.
En mer personlig aspekt ved annihilasjonisme er ideen om at vi ikke kunne være lykkelige i himmelen dersom vi visste at noen av våre kjære led en evighet av pine i helvete. Men når vi kommer til himmelen, så vil vi ikke ha noe å klage på eller bli bedrøvet. Åp 21:04 forteller oss: "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Det vil ikke være mer død, sorg eller skrik eller smerte; for den gamle orden har gått bort. "Hvis noen av våre kjære ikke er i himmelen, vil vi være i 100 prosent fullført avtale om at de ikke hører hjemme der og at de er fordømt av sine egne og nektet å ta imot Jesus Kristus som sin Frelser (Joh 3:16, 14:6). Det er vanskelig å forstå dette, men vi blir ikke triste av mangelen på deres nærvær. Vårt fokus bør ikke være på hvordan vi kan nyte himmelen uten alle våre kjære der, men om hvordan vi kan få våre kjære til tro på Kristus, slik at de vil være der.
Helvete er kanskje hovedgrunnen til at Gud sendte Jesus Kristus for å betale straffen for våre synder. Å være "slukket" etter døden er ingen skjebne å grue seg til, men en evighet i helvete er definitivt det. Jesu død var en uendelig død, og han betaler vår uendelig gjeld av synd slik at vi skulle slippe å betale det gjennom en evighet i helvete (2 Kor. 5:21). Når vi setter vår tro på ham, er vi frelst, tilgitt, renset, og lovet et evig hjem i himmelen. Men hvis vi forkaster Guds gave av evig liv, vil vi også møte de evige konsekvensene av den beslutningen.
English
Er annihilasjonisme biblisk?
