Spørsmål
Er gruppebønn viktig? Er gruppebønnen mer kraftfull enn å be alene?
Svar
Gruppebønnen er en viktig del av livet i kirken i forhold til fellesskapet og alt annet som hører til. Den tidlige kirken møtte hverandre regelmessig for å lære apostlenes doktrine, bryte brød og be sammen (Apostlenes gjerninger 2:42). Når vi ber sammen med andre troende så kan effektene være svært positive. Gruppebønnen gjør at vi blir samlet og kan dele troen vår. Den samme Hellige Ånd som finnes i oss alle gjør at hjertene våre skriker av glede når vi ber til vår Herre og Frelser, og det knyter oss sammen og skaper et unikt bånd av fellesskap som vi ikke finner noe annet sted her i livet.
De som sliter alene med livets alle byrder kan bli oppmuntret og trøstet av å høre andre mennesker løfte dem opp. Det bygger også kjærlighet og omtanke for andre, noe som gjør at vi stiller opp for våre medmennesker. Samtidig så er gruppebønnen kun en refleksjon av de hjerter som deltar. Vi adlyder Gud i ydmykelse (James 4:10), sannhet (Salme 145:18), lydighet (1 Johannes 3:21-22), med takke (Filipperbrevet 4:6) og selvtillit (Hebreerbrevet 4:16). Men dessverre så kan gruppebønnen også bli en slags plattform for alle de ord som ikke er rettet mot Gud, men mot de i gruppen. Jesus advarte oss mot slik oppførsel i Matteus 6:5-8 hvor Han rådet oss til å ikke være dramatiske eller hyklerske i våre bønner, men å be i hemmelighet i våre egne rom for å unngå dette.
Det finnes ikke noe i Skriften som foreslår at gruppebønnen skulle være mer kraftfull enn når man ber alene. Alt for mange forbinder bønnen med å “få ting fra Gud”, og gruppebønnen kan fort bli et tilfelle hvor vi ramser opp ting vi ønsker oss. Bibelske bønner, derimot, er med på å binde oss til Gud og bygge opp et intimt forhold. En slik Gud ville mest sannsynlig brekke av et øre for å høre sine skapninger be og beundre på en slik måte (Salme 27:4; 63:1-8) og vil derfor hjelpe sine medmennesker å ville ytre sine tanker og tilståelser (Salme 51; Lukas 18:9-14), skaper takknemlighet (Filipperbrevet 4:6; Kolosserbrevet 1:12), ærlighet og sannhet (2 Tessalonikerne 1:11; 2:16).
En bønn er altså å samarbeide med Gud å få Ham til å dele med seg av sin store plan for menneskeheten, ikke å få Ham til å oppfylle våre ønsker. I det vi overgir våre egne ønsker for så å lære oss så mye som mulig om hvordan vi skal leve våre liv og de som “vet hva du trenger før du spør om det” (Matteus 6:8) så når våre bønner sin høyeste nivå. Bønner som tilbys på denne måten vil derfor alltid få positive svar, enten det er en eller tusen mennesker som ber om det.
Tanken om at gruppebønnen har større sjanse for å berøre Gud kommer av en stor misforståelse i Matteus 18:19-20, “La meg si det igjen, hvis dere to på jorden er enige om alt dere ber om så vil det bli oppfylt av min Far i himmelen. For dere to eller tre som samles i mitt navn så vil jeg være der med dere.” Disse versene er en del av en større passasje som presenterer prosedyrene som følger. Å tolke disse på en slik måte at man tror at man kan be Gud om hva som helst, enten det er tåpelig, idiotisk eller noe helt annet, gjør at man misforstår meningen bak hele Skriften.
I tillegg så kan man si at å tro at når “to eller tre samles” for å be så skjer det noe magisk er ikke noe Bibelen kan støtte i det hele tatt. Selvfølgelig er Jesus med når dere ber, men Han er ikke mer nærvarende enn når noen ber alene – og da spiller det ingen rolle om denne personen er flere tusen mil unna. Gruppebønnen er viktig fordi den skaper fellesskap (Johannes 17:22-23) og er en nøkkel til det å oppmuntre og støtte hverandre (1 Tessalonikerne 5:11) og oppmuntre hverandre til å elske og utføre gode gjerninger (Hebreerbrevet 10:24).
English
Er gruppebønn viktig? Er gruppebønnen mer kraftfull en å be alene?