Spørsmål
Kvinnelige pastorer/predikanter. Hva Bibelen sier om kvinner i tjeneste?
Svar
Det finnes kanskje ikke noe mer heftig debattert tema i kirken i dag enn spørsmålet om hvorvidt kvinner kan tjene som pastorer/predikanter. Som et resultat er det svært viktig å ikke se dette problemet som menn kontra kvinner. Det finnes faktisk kvinner som mener at kvinner ikke bør tjene som pastorer, og at Bibelen legger restriksjoner på departementet for kvinner. Samtidig finnes det også menn som mener kvinner kan tjene som predikanter og at de ikke har noe problem med dette. Dette er ikke en sak som har med sjåvinisme eller diskriminering å gjøre – det er kun en forklaring på den bibelske tolkning.
Guds ord forkynner, "En kvinne bør lære seg i ro og full underkastelse. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å ha myndighet over en mann, hun må være stille "(1 Timoteus 2:11-12). I kirken så tildeler Gud ulike roller for menn og kvinner. Dette er et resultat av hvordan menneskeheten ble opprettet og på hvilken måte synden kom inn i verden (1 Timoteus 2:13-14). Gud, gjennom apostelen Paulus, begrenser kvinner fra tjenestegjøring i rollene som undervisning og/eller å ha åndelig autoritet over menn. Dette utelukker kvinner fra å tjene som pastorer, som definitivt inkluderer forkynnelse til undervisning og det å ha åndelig autoritet over menn.
Her finnes det mange innvendinger. En vanlig reaksjon er at Paul begrenser kvinner fra undervisning, fordi de i det første århundre normalt var uutdannede. Imidlertid nevner 1 Timoteus 2:11-14 ingensteds noe om den pedagogiske status. Hvis utdanning var en kvalifisering for tjeneste så ville de fleste av Jesu disipler ikke vært kvalifisert. En annen vanlig innvending er at Paulus bare begrenset kvinnene i Efesus fra undervisning (1 Timoteus ble skrevet til Timoteus, som var pastor i menigheten i Efesos). Byen Efesos var kjent for sitt tempel for Artemis; en falsk gresk/romersk gudinne. Vi finner heller ingen grunner for restriksjoner her.
En tredje vanlig innvending er at Paul bare henviser til ektemenn og hustruer; ikke menn og kvinner generelt. De greske ordene i teksten kan referere til ektemenn og koner, men henviser den grunnleggende betydningen av ordene til menn og kvinner. Videre er de samme greske ordene som brukes i vers 8-10. Er bare ektemenn til å løfte opp hellige hender i bønn, uten sinne og bestride (vers 8)? Er koner kun til for å kle seg sømmelig, ha gode gjerninger og tilbe Gud (vers 9-10)? Selvfølgelig ikke. Versene 80-10 refererer tydelig til alle menn og kvinner; ikke bare ektemenn og koner. Det er ingenting i den sammenheng som tilsier en bryter til ektemenn og koner i vers 11-14.
Enda en hyppig innvending mot denne tolkningen av kvinner i tjeneste er i forhold til kvinner som holdt posisjoner lederskap i Bibelen, spesielt Miriam, Deborah og Hulda i Det gamle testamente. Denne innvendingen unnlater å merke seg noen viktige faktorer. Først var Deborah den eneste kvinnelige dommeren blant 13 mannlige dommere. Hulda var den eneste kvinnelige profeten blant dusinvis av mannlige profeter nevnt i Bibelen. Miriams eneste tilknytning til lederskap ble søsteren til Moses og Aron. De to mest fremtredende kvinnene i tider av Kings var Atalja og Jesabel – noe som knapt er eksempler på gudfryktig og kvinnelig lederskap. De fleste eksemplene vi har tatt opp her er selvfølgelig Boken av 1. Tim og de andre pastorale brevene presentere et nytt paradigme for menigheten-Kristi kropp, og at paradigmet innebærer myndighet struktur for kirken, ikke for nasjonen Israel eller andre gammeltestamentlige enhet.
Tilsvarende argumenter er laget ved hjelp av Priscilla og Phoebe i Det Nye Testamentet. I Apg 18, er Priskilla og Akvilas presenteres som trofaste tjenere for Kristus. Priscilla navn er nevnt først, kanskje noe som indikerer at hun var mer "fremtredende" i tjeneste enn ektemannen. Imidlertid er Priscilla ingensteds beskrevet som en som deltar i en aktivitet som er i motsetning til 1 Timoteus 2:11-14. hvor Priskilla og Akvilas faktisk brakte Apollos inn i hjemmet deres og de begge disippelgjorde ham, forklarer Guds Ord til ham mer nøyaktig (Apg 18:26).
I Romerne 16:01, selv om Phoebe regnes som en "diakonale" i stedet for en "tjener" som ikke indikerer at Phoebe var en lærer i kirken. "I stand til å lære" er gitt som en kvalifisering for eldre, men ikke diakoner (1 Tim 3:1-13, Titus 1:6-9). Eldste / biskoper / diakoner er beskrevet som "én kvinnes mann", "en mann hvis barna tror," og "menn verdig respekt." Klart indikasjonen er at disse kvalifikasjonene refererer til menn. I tillegg, i 1 Timoteus 3:1-13 og Titus 1:6-9, er maskuline pronomen brukes utelukkende til å referere til eldste/biskoper/diakoner.
Strukturen av 1. Tim 2:11-14 gjør derfor grunnen klinkende klar. Vers 13 begynner med "for" og gir "årsak" i Paulus 'utsagn i vers 11-12. Hvorfor skal ikke kvinner kunne lære menn eller ha autoritet over menn? Fordi "Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam var ikke den eneste som ble bedratt, det var kvinnen som ble forført. "Gud skapte Adam først og deretter Eva til å være som en "hjelper" for Adam. Denne rekkefølgen av skaperverket har en universell betydning i familien (Ef 5:22-33) og kirken. Det faktum at Eva ble forført er også oppgitt som en grunn for at kvinner ikke tjene som pastorer eller å ha åndelig autoritet over menn. Dette fører noen til å tro at kvinner ikke skal undervise fordi de er lettere bedratt. Dette konseptet er diskutabelt, men hvis kvinner er lettere bedratt, hvorfor skal de få lov til å lære barn (som også er lettere bedratt) og andre kvinner (som er visstnok lettere bedratt)? Det er heller ikke dette teksten sier eller mener i det hele tatt. Kvinner kan ikke lære eller ha åndelig autoritet over menn fordi Eva ble bedratt. Som et resultat, har Gud derfor gitt mennene den primære undervisningsautoriteten i kirken.
Mange kvinner utmerker seg ved å vise gjestfrihet, barmhjertighet, å undervise og å hjelpe andre. Mange deler av departementet i den lokale kirken er avhengig av kvinner. Kvinner i kirken er ikke begrenset fra offentlige bønner eller profeterer (1 Kor 11:5), bare fra å ha åndelig undervisning og autoritet over menn. Bibelen begrenser ikke noe sted kvinner fra utøvelse av gaver fra Den Hellige Ånd (1 Kor 12). Kvinner er minst like mye som menn kalt til å tjene andre; å demonstrere Åndens frukt (Gal. 5:22-23) og å forkynne evangeliet til de fortapte (Matt 28:18-20; Apg 1: 8, 1 Peter 3:15).
Gud har ordnet det slik at bare menn skal tjenestegjøre i stillinger som har med åndelig undervisning og autoritet i kirken å gjøre. Dette er ikke fordi mennene nødvendigvis er bedre lærere, eller fordi kvinner er mindreverdige eller mindre intelligente (noe som definitivt ikke er tilfelle). Det er rett og slett slik Gud har utformet kirken for å fungere. Menn er å sette et eksempel i åndelig lederskap-i sine liv og gjennom deres ord. Kvinner tar derfor en mindre autoritativ rolle. Kvinner oppfordres til å undervise andre kvinner (Titus 2:3-5). Bibelen begrenser heller ikke kvinner fra å undervise barn. Den eneste aktiviteten kvinner er begrenset fra er undervisningen av menn eller det å ha åndelig autoritet over dem. Dette ville på en logisk måte utelukke kvinner fra å fungere som pastorer/predikanter. Det gjør ikke kvinner mindre viktige, på noen måte, men gir dem en mulighet til å fokusere mer på de viktige tingene som Gud har planlagt for kvinnene.
English
Kvinnelige pastorer/predikanter. Hva Bibelen sier om kvinner i tjeneste?
