Spørsmål
Hva er definisjonen på synd?
Svar
Synd er beskrevet i Bibelen som overtredelse av loven av Gud (1. Johannes 3:4) og opprør mot Gud (5. Mosebok 9:7; Josva 1:18). Synden hadde sin begynnelse med Lucifer, sannsynligvis den vakreste og kraftigste av englene. Han var ikke fornøyd med stillingen sin, så derfor ønsket han å være høyere enn Gud; og det var hans undergang (Esaias 14:12-15). Omdøpt til Satan, brakte han synd til den menneskelige rase i Edens hage, der han fristet Adam og Eva med samme overtalelse "Du skal bli som Gud." 3. Mosebok beskriver Adam og Evas opprør mot Gud og mot kommandoen hans. Siden den gang så har synd gått ned gjennom alle generasjoner av menneskeheten og vi, Adams etterkommere har arvet synden fra han. Romerne 5:12 forteller oss at vi gjennom Adam kom inn i en verden av synd, derfor ble døden formidlet til alle mennesker fordi "syndens lønn er døden" (Romerne 6:23).
Gjennom Adam gikk den iboende tilbøyelighet til å synde den menneskelige rase, og mennesker ble syndere av natur. Da Adam syndet, ble hans indre natur forvandlet av hans syndige opprør, og bringer han åndelig død og fordervelse som ville bli gitt videre til alle som kom etter han. Vi er syndere, ikke fordi vi synder; vi synder fordi vi er syndere. Dette fenomenet er bedre kjent som arvet synd. Akkurat på samme måte som vi arver fysiske egenskaper fra våre foreldre så arver vi vår syndige natur fra Adam. Kong David beklaget denne tilstanden i Salme 51:5: "Sannelig så var jeg syndig ved fødselen; syndig helt siden min mor unnfanget meg."
En annen type synd er kjent som tilregnet synd. Den brukes i både finansielt og juridisk. Det greske ordet ”tilregnet" betyr "å ta noe som tilhører noen og kreditere den til en annen konto." Før Moseloven ble gitt så var det ikke tenkt at mennesket skulle synde, selv om menneskene fortsatt syndet på grunn av arvet synd. Etter at loven ble gitt så var synder begått i strid med loven tilregnet til dem (Romerne 5:13). Allerede før overtredelser av loven var tilregnet menn, fortsatte den ultimate straffen for synd (død) til regjeringstid (Romerne 5:14). Alle mennesker, fra Adam til Moses, var underlagt døden, ikke på grunn av deres syndige handlinger mot Moseloven (som de ikke hadde), men på grunn av sin egen nedarvede syndige natur. Etter Moses, var mennesker underlagt døden både på grunn av synden de arvet fra Adam og ble tilregnet synd for å bryte Guds lover.
Gud brukte prinsippet om beskyldning til fordel for menneskeheten når Han beregnet synden til troende til beretningen om Jesus Kristus, som betalte straffen for denne synden – med døden - på korset. Man kan si at Jesus Kristus ble behandlet som en synder, selv om vi vet at Han ikke var det, og døde derfor på korset for våre synder (1. Johannes 2:2). Det er viktig å forstå at synden ble tilregnet Ham, men Han arvet det ikke fra Adam. Han bar straffen for synden, men Han ble aldri en synder. Hans rene og perfekte natur var uberørt av synd. Han ble behandlet som om Han var skyldig i alle synder som den menneskelige rase noensinne begått, selv om Han selv aldri begikk noen som helst synd. I bytte så tilregnet Gud Kristus rettferdighet til de troende og krediterte oss med Hans rettferdighet, akkurat som Han hadde kreditert våre synder for Kristus (2. Korinterne 5:21).
En tredje type synd er personlig synd; det som hvert eneste menneske begår hver eneste dag. Siden vi har arvet dette fra Adam så synder vi hver eneste dag; alt fra tilsynelatende uskyldige usannheter til drap. De som ikke har satt sin tro på Jesus Kristus må betale straffen for disse personlige synder, samt arv og tilregnet synd. Imidlertid har troende blitt frigjort fra den evige straff for synd, helvete og åndelig død; men dette innebærer også at vi nå har makt til å motstå å synde. Vi kan velge å ikke synde takket være Den Hellige Ånd; som bor i oss, som helliggjør og overbeviser oss om våre synder når vi begår dem (Romerne 8:9-11). Når vi bekjenner våre personlige synder for Gud og ber om tilgivelse for dem så er vi tilbake til perfekt fellesskap med Ham. "Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og på en rettferdig måte tilgir oss for våre synder og renser oss fra all urettferdighet" (1. Johannes 1:9).
Vi er fordømt alle tre gangene på grunn av arvet synd, tilregnet synd og personlig synd. Den eneste riktige straffen for denne synden er døden (Romerne 6:23). Og ikke bare fysisk død, men evig død (Johannes åpenbaring 20:11-15). Heldigvis har arvet synd, tilregnet synd og personlig synd alle blitt korsfestet på Jesu kors, og ved å beholde troen på Jesus Kristus som Frelseren så "har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse, i henhold til rikdom av Hans nåde "(Efeserne 1:7).
English
Hva er definisjonen på synd?
